Norgesferie: 15 fine veier til bilferien

Langs denne veistrekningen finner du blant annet Fredriksten festning, Haldenkanalen, grensefestningen og mye flott natur. Stekningen byr på mange idylliske, små og store innsjøer og elver perfekt til bading eller padling på varme sommerdager. Det er også perfekte stopp for deg som liker camping i telt.

Skog er det også mye av etter hvert som du kommer lenger nordover langs grensen. Følger du Villmakrsveien helt opp til Magnor i Eidskog vil du møte de mektige Finnskogene og fredsmonumentet Morokulien.

Villmarksveien i Nord-Norge har mer villmark å by på enn slektningen i sør. Veien starter fra E6 like nord for Majavatnet, syd i Nordland, og følger mindre veier vest for E6 nordover helt opp til Korgen. Veien kommer tett på det flotte villmarksområdet som utgjør Børgefjell nasjonalpark og det mektige fjellområdet Okstindan som blant annet rommer Nord-Norges høyeste fjelltopp og et storslagent breområde. Villmarksveien i nord passerer også Hattfjell og Norges nest største innsjø, Røssvatnet.

Strekningen har navnet sitt etter fjorden, de blå sjøene og de grønne skogene langs veien, og strekker seg fra Halden til Hâllevadsholm i Sverige. I tillegg til vakker natur finner du også herskapshus, staselige kirker og flotte steinhvelvbruer langs veien på den norske delen.

Som den blå-grønne veien har også den grønne snarvei fått navnet sitt etter de store skogområdene den strekker seg igjennom. Veier følger i hovedsak RV3 nordover fra Kolomoen, men har også en arm på østsiden av den langstrakte Storsjøen.

Langs den grønne snarvei finnes det en rekke attraksjoner i form av kulturminner og andre gode grunner til å stoppe.

En av dem er den enorme elgen som troner over rasteplassen på Bjørå. Strekningen har også en svingopp mot Rondane og tangerer dermed både Friisveien og Vinjeveien. Begge er vel verd et besøk.

Det glitrende stoffet som Storelgen på Bjørå er dekket av har også sin egen vei. Sølvveien er navnet på Norges eldste kjørevei mellom Hokksund og Kongsberg.

Langs denne gamle ferdselsveien finner du flere spennende kulturminner som gamle gårder, kirker og bruer. Veien går stort sett langs østsiden av Numedalslågen sørover til Bommestad ved E18.

Kobber er også et verdifullt stoff som har gitt navn til en verdt strekning; Kopparleden. Veien starter på Røros og svinger rundt store deler av Femundsmarka før den når Drevsjø, og fortsetter inn i Sverige.

Enda mer skinnende enn sølv og kobber er nordlyset. Nordlysveien følger E8 fra Tromsø til Tornia i Finland via Kilpisjârvi, og er over 60 mil lang.

Veier kan også ha navn som er inspirert av historien. Et godt eksempel på det er Vikingveien fra Holmestrand til Nevlunghavn langs kysten av Vestfold.

Den passerer både gravhauger og andre steder der viktigskip er funnet, og kommer også tett på sjøgående kopier av disse skipene.

Slottsfjellet i Tønsberg og Kaupang i Larvik er attraksjoner verdt et besøk langs denne historiske strekningen.

På den andre siden av Oslofjorden bukter Oldtidsveien seg frem mellom Sarpsborg og Fredrikstad, og byr på det som sannsynligvis er landets største samling av fortidsminner, særlig helleristninger. Slik sett står den i sterk kontrast til Bispeveien gjennom indre Vestfold.

Telemarksvegen har et rent turistnavn som er satt på RV41. Veien strekker seg sørover fra Seljord og mot Kristiansand og Sørlandet. Veien er usedvanlig flott og variert å kjøre, og byr på en rekke flotte rasteplasser ved innsjøer og elvebredder.

Gjennom Telemark går også Myllargutvegen mellom Nutheim, øverst i Flatdal, og Haukeligrend. Underveis passerer du selvfølgelig der den berømte spillemannen holdt til.

Adskillig dystrere er historien bak Blodveien, eller -veiene. Det er nemlig fire veier som har fått navnet sitt etter de forferdelige forholdene sovjetiske og jugoslaviske krigsfanger hadde i disse områdene under andre verdenskrig.

Den mest kjente Blodveien går i Saltdal, men det er også Blodveier i Hemnes, Narvik og Karasjok kommuner.

Noen veier har selvfølgelig fått navn direkte etter omgivelsene. Den mest kjente er sannsynligvis Sognefjellsveien. Den er den høyeste offentlige veien i Norge og går mellom Lom og Luster, og tett på noen av Norges høyeste fjelltopper.

Både Store Skagastølstind og Fannaråken kan du oppleve fra denne veien, i hvert fall fra avstand.

Tett på Hurrungane kommer også Tindeveien. Dette er en privat vei mellom Øvre Årdal og Turagrø på Sognefjellsveien.

Veien går over Berdalbandet og passerer både de historiske gruvene på Gruvefjellet og den flotte dalen som går ned mot den storslagne Feigefossen.

Det vannfallet kan du også se fra Sørsideveien som går på den siden av Lustrafjorden, innerst i Sognefjorden.

Panoramaveien er det også et par av i Norge, minst. Den langs nordsiden av indre del av Nordfjord er den flotteste.

Veien går høyt over fjorden vestover fra RV15 og passerer gårdsbruk og idylliske små tettsteder i både frodige og stupbratte terreng.

En annen panoramavei går over fjellet mellom Valdres og Hemsedal og forbi Skogshorn, også en fin plass verdt et besøk.

Navnet snøveien forteller også sitt om beliggenheten, og at her er det mulig med hvite omgivelser selv langt utover sommeren.

Veien med det kalde navnet går over fjellet mellom Lærdal og Aurland. Den har i likhet med den omtalte Sognefjellsveien, og andre 16 strekninger, status som nasjonal turistvei.

De er også veistrekninger for dem som vil oppleve varierte veier og mange gode grunner til å stoppe i sommer.