Dette er prisen for hurtiglading og lynlading av elbil

Hurtiglading og lynlading er begreper som sier noe om hvor raskt elbilen lader, altså hvor mange kW den lader med. Sagt på en annen måte; hvor mye strøm bilen mottar.

Hurtiglading betyr vanligvis lading fra 23 kW til 50 kW. Noen ladeoperatører kaller det hurtiglading helt opp til 150 kW.

Lynlading er enda raskere lading enn hurtiglading. Hvis ladestolpen kan levere 200 kW, er ladestolpen en lynlader.

Hos noen ladeoperatører er lynlading dyrere enn hurtiglading. Hos noen ladeoperatører koster hurtiglading og lynlading det samme.

Husk: Det er hvor mange kW ladestolpen maksimalt kan levere som avgjør om ladestolpen er en hurtiglader eller en lynlader.

Hvor stor effekt bilen din mottar, avhenger av hvor mange kW bilen din klarer å ta imot.

Vær derfor bevisst på hvor du lader. Det er unødvendig å lade med en lynlader hvis bilen din ikke klarer å lade med mer enn 50 kW. Det kan også gjøre ladingen dyrere enn nødvendig.

Kilowatt (kW) forteller hvor raskt bilen lader. Kilowattime (kWh) forteller hvor mye strøm bilen får.

Hvis dette ikke ga deg noen forklaring, kan du se for deg at en bøtte skal fylles med vann fra en hageslange. Hvor mye vann som går gjennom slangen er kW, mens hvor mye vann som er i bøtta er kWh.

Hvis en bil hadde ladet med 50 kW konstant, ville den etter en time ha mottatt 50 kWh.

Ladeeffekt er hvor raskt bilen tar imot strøm, målt i kilowatt (kW).

Hvilken effekt din bil lader med, avhenger av hvor mange kW ladestolpen klarer å levere og hvor mange kW bilen din klarer å ta imot.

I tillegg lader elbiler raskere når batteriet er varmt. Ladeeffekten er også ofte høyere når batterinivået er lavt.

Ladekurven viser hvordan hastigheten på ladingen (kW) endrer seg gjennom ladeøkten. Mange elbiler lader raskest når det er lite strøm på batteriet, og saktere når batteriet nærmer seg fullt.

Det går som regel mye raskere å lade fra 10 til 80 prosent enn å lade fra 80 til 100 prosent.

Finn din elbils ladekurve i vår Elbilguide.

Drop-in-lading betyr at du lader uten å ha registrert deg som kunde eller opprettet et abonnement hos ladeoperatøren.

Her betaler du for ladingen med bankkort, QR-kode, SMS eller en betalingsløsning på nett.

Hos noen ladeoperatører er drop-in-prisen høyere enn prisen for registrerte kunder.

De vanligste betalingsløsningene er app, kortbetaling eller ladebrikke, men det finnes flere.

Les mer om hvordan du hurtiglader og betaler her.

Tidsbegrensning betyr at du bare kan stå ved laderen i et visst antall minutter eller timer. Dette kan være opplyst med skilt på parkeringsplassen, i appen til ladeoperatøren eller i vilkårene for ladestasjonen.

Køavgift er en ekstra avgift som kan bli lagt på når ladestasjonen har stor pågang. Køavgiften skal oppfordre deg til å flytte bilen når den har ladet det den trenger, istedenfor at du lar bilen stå lenge ved en travel lader.

Hos Tesla beskrives køavgift som en avgift som kan slå inn når det er travelt på en Supercharger-stasjon, og bilen enten har nådd et visst batterinivå, for eksempel 80 prosent, eller ladeøkten er avsluttet.

Blokkeringsavgift er nesten det samme som køavgift, bare at blokkeringsavgift ikke har sammenheng med hvor travelt det er ved ladestasjonen. Lar du bilen bli stående ved laderen etter at ladingen er ferdig, kan du måtte betale en blokkeringsavgift.

Noen ladeoperatører tilbyr abonnement der du betaler en fast månedspris for lavere kWh-pris. Det kan lønne seg hvis du hurtiglader ofte.

Hvis du stort sett lader hjemme, vil det som regel ikke lønne seg med et ladeabonnement.