Dyrere å kjøpe og kjøre bil, større veiforfall

Dette var NAFs reaksjon på budsjettenigheten mellom regjeringen (Arbeiderpartiet og Senterpartiet) og SV for 2525-budsjettet:

For neste år vil momsgrensen på elbiler fryses. Dette er viktig og akkurat hva vi har etterspurt, men hvorfor regjeringen samtidig fortsetter å skjerpe avgiften på å eie elbil, er en gåte.

Avgiftspolitikken er viktig for å få til overgangen til nullutslippsbiler. Derfor har NAF krevd at bilavgiftene fryses i statsbudsjettet.

I hovedsak er kjøpsavgiftene på bil fryst i neste års budsjett, med unntak av ladbare hybridbiler. Særlig at momsgrensen på elbiler er beholdt, er viktig.

Neste års statsbudsjett betyr at elbiler som koster under 500 000 kroner fortsatt vil være fritatt for moms.

Uforståelig trafikkforsikringsavgift på elbiler

Regjeringen fortsetter å straffe elbilene med trafikkforsikringsavgiften (tidligere årsavgiften). Dette startet de med i fjor da elbiler fikk høyere trafikkforsikringsavgift enn andre biler. I det vedtatte budsjettet øker dette gapet enda mer.

Hvis dette gjennom, får elbiler den klart høyeste trafikkforsikringsavgiften av alle biltyper. Dette er et uforståelig grep fra regjeringen i overgangen til nullutslippsbiler, mener vi.

Innfrir ikke som lovet på veivedlikehold

Regjeringen lovet mer til vedlikehold av både riks- og fylkesveier neste år. Men pengebruken er langt unna å møte behovene. Dette er ikke nok, og spesielt satsningen på fylkesvei er skuffende.

I statsbudsjettet for neste år blir det satt av 481 millioner mer på fylkesveiene neste år, enn i år. Dette er en halv milliard unna å oppnå nivået de selv legger opp til i Nasjonal transportplan (NTP), som ble lagt frem før sommeren. Også pengebruken på vedlikehold av riksveier er under nivået i NTP.

Det er langt unna de forventningene de selv har sådd. Pengebruken på fylkesvei må økes mer og raskere enn det regjeringen nå legger opp til.

Forfallet på fylkesveiene er oppe i rundt 108 milliarder kroner. Derfor forventer vi at potten til fylkesveiene økes kraftig i årene som kommer.

Kutter øremerket ordning

I budsjettet neste år kuttes den øremerkede ordningen til fylkesveiene, midlene legges inn i rammetilskuddet. NAF mener endringen legger et stort ansvar på fylkeskommunene for å sikre at pengene finner veien.

Med trange budsjetter kan fylkene få en tøff oppgave med å prioritere riktig slik at forfallet på veiene tas ned og vi får mer trafikksikre, bedre vedlikeholdte hverdagsveier.

Forfallet på veiene øker

På Statens vegvesens budsjett for drift og vedlikehold av riksvei settes det av 10,8 milliarder kroner neste år. I Nasjonal transportplan er behovet for vedlikeholdsmidler satt til 11,6 milliarder kroner årlig. NAF mener pengebruken minst burde tilsvare det de selv mener er nødvendig i NTP.

Hver krone som ikke kommer i dette budsjettet må tas igjen i årene fremover, både på riks- og fylkesvei. Det er skuffende at ikke regjeringen ikke innfrir i neste års budsjett. Det kan bety at forfallet, spesielt på fylkesveiene, vil fortsette å øke i årene fremover.

Mangler satsning på skredsikring

NAF etterlyser en kraftigere satsning på å sikre veinettet mot skred og ras neste år. Pengebruken er langt unna de behovene som er kartlagt. Tilskuddene til skred- og rassikring er også for svake.

Veiene vil måtte stå imot større påkjenninger fremover fra endringer i klima og nedbør. Bare i år har viktige veier måtte stenges flere steder som følge av flom og skred. Å sikre veiene bør derfor prioriteres høyere.

Bompenger: Fra rekord til nær rekord

Samtidig som investeringene på vei økes, vil bilistene få en kraftig bompengeregning de neste årene. Regjeringen anslår at bilistene må betale 15,8 milliarder kroner i bompenger i år, og 15,4 milliarder i 2025.

Samtidig er det klart at 2023 ble et rekordår for bompenger, og bilistene betalte inn hele 16 milliarder i fjor.

Disse tallene viser at bilistene fortsatt vil få høye bompengeregninger fremover. Flere store veiutbygginger medfører også høye bompenger.

Finansierer kollektiv med bompenger

Neste år vil 4,7 milliarder i bompenger brukes på kollektivtrafikken. I tillegg vil det går 1,5 milliarder i betaling fra bilistene til å drifte kollektivtrafikken i Oslo.

Dette er ikke bærekraftig, og det er ikke slik at høye bompenger automatisk gir et bedre kollektivtilbud der behovet er størst. Regninga for å utvikle et godt kollektivtilbud burde ikke sendes til bilistene.

Riktig å ikke skru opp bilavgiftene

Det blir kun mindre justeringer i drivstoffavgiftene neste år. Men det kommer en endring når det gjelder ladbare hybridbiler. SV fikk gjennomslag for at avgiftsfordelene bortfaller fra 1. april neste år. Dette kan bety avgiftsøkninger på opptil 45. 000 kr for disse. Samtidig vil trafikkforsikringsavgiften (årsavgiften) bli noe lavere for bensin- og dieselbiler, samtidig som denne avgiften økes for elbiler.

Det er riktig å ikke skru opp avgiftene på drivstoff, slik vi har kunnet frykte. Selv om det ikke blir kutt i drivstoffavgiftene neste år, er vi fornøyd med at de i stedet står på stedet hvil.

Kort fortalt:

• Ny bompengerekord i 2024
• Drivstoffavgiftene økes, men trafikkforsikringsavgiften kuttes med 400 kroner
• Avgiften på å eie elbil holdes stabilt, og det blir derfor dyrere å eie elbil enn bensin - og dieselbil

Bremser elbilovergangen

Elbilene har gått fra å ha en symbolsk trafikkforsikringsavgift til å ha den høyeste. Bensin- og dieselbilene får nå redusert denne avgiften, mens elbilene står på stedet hvil og ender med høyere avgift. Dette kan gjøre overgangen til elbil vanskeligere.

Avgiftsfordelene for elbiler har blitt mindre og mindre på kort tid. En viktig fordel har vært lav trafikkforsikringsavgift, tidligere kjent som årsavgiften. Fra å ha vært en symbolsk sum har den økt kraftig de siste to årene. I 2023 har det vært lik avgift for elbiler og fossilbiler. I budsjettforslaget for 2024 går altså elbilene forbi, og elbileierene vil da betale 337 kroner mer enn bensin- og dieselbilistene.

Dette er helt feil vei å gå når det fremdeles er over to millioner bilister som skal gå over til elbil i årene som kommer, mener NAF. Sammen med vektavgift og økte bompenger er nok et tegn på en snuoperasjon i elbilpolitikken, bort fra gulrot og over til pisk. Det er en utvikling vi advarer mot.

Fullt frislipp på bompenger neste år

Neste år blir rammen for bompenger satt til hele 22,9 milliarder, sett opp mot investeringer i veiprosjekter på 43,1 milliarder. Det er ny bompengerekord. I år ligger det an til at bompengeregningen blir på 15,2 milliarder. Også det er ny rekord.

Flere kan måtte betale mer i bompenger neste år. Vi vet at det er mange nå som sliter med økningene, og vi er sterkt kritiske til at en så stor andel av veiinvesteringene og bypakkene lempes over på bilistene.

Fylkesveiene forsømmes fortsatt

Regjeringen kommer ikke med en kraftig satsning på fylkesveiene, slik NAF har vært en pådriver for. De store pengene uteblir, og det blir igjen opp til det enkelte fylke å prioritere nok midler til å hente opp forfallet på fylkesveiene. Heller ikke på skredsikring kommer det en økning.

Det betyr at forfallet på veiene kan øke neste år. Også på investeringer i nye veiprosjekter er det et ganske grått prosjekt. Ett lyspunkt er at E8 i nord skal bygges uten bompenger. Men at satsningen på på vedlikehold uteblir kan ha store konsekvenser for hverdagsreisen i distriktene, der mange frykter for sikkerheten på veiene på grunn av det dårlige vedlikeholdet.

Løftebrudd på drivstoff

Det blir dyrere å fylle tanken neste år, når regjeringen skrur opp avgiften på drivstoff. Samtidig senkes trafikkforsikringsavgiften noe. Det er Co2-avgiften som økes, samtidig som veibruksavgiften på drivstoff kuttes noe. Totalt øker avgiften på bensin med 15 øre, og diesel kan bli rundt 27 øre dyrere per liter på grunn av krav om økt innblanding av biodrivstoff.

Å skru opp avgiftene nå er det siste norske bilister trenger, mener vi. Det gir et uheldig signal, og er et klart brudd med regjeringens egne løfter i Hurdalsplattformen.

Øker ikke nybil-avgiftene

Et viktig gjennomslag for bilistene er at regjeringen ikke øker vektavgiften på nye biler. Avgiften justeres i tråd med prisvekst.

Det er et riktig valg å holde avgiften på stedet hvil i år. Økte avgifter på nye biler kunne bremset bilsalget kraftig, og vi er fornøyde med å ha blitt hørt på dette.

Kort fortalt:

• Det blir moms og vektavgift på elbil
• Bompengene vil bli rekordhøye, og økes for elbilister også
• Investeringer i vei utsettes, og fylkesveiene får ikke det løftet NAF etterlyser

Vanlige familier prøver å skjerme økonomien sin ved å gå over til elbil. Nå lukker politikerne det vinduet, akkurat i det elbil er i ferd med å bli den nye folkebilen, også i distriktene.

Den nye vektavgiften vil alene utgjøre 20 000 - 25 000 kroner på en ny elbil. Det slår så klart inn i lommeboka på alle de som hadde planer om å kjøpe seg ny elbil i 2023.

Det kommer heller ingen lettelser til alle som nå kjenner på presset i økonomien som følge av skyhøye drivstoffpriser.

Håpløst med rekkeviddeavgift på elbil

Det blir dobbel avgiftsøkning på elbiler fra nyttår. Både en ny vektavgift på kjøp av bil, og elbiler får moms på kjøpesummen over 500 000 kroner.

Mange familiebiler med lang rekkevidde blir derfor dyrere fra nyttår. NAF er sterkt kritiske til denne økningen. Den nye elbilavgiften vil bety en avgiftsspiral på alle nye biler, ikke bare elbiler. Det er fordi Stortinget tidligere har vedtatt at elbilen fortsatt skal være konkurransedyktig selv om elbilen får økte avgifter.

Å innføre kjøpsavgifter på elbil gjør alle biler dyrere, og fører til at nybilsalget går ned. Det er på sikt ikke bra for verken miljø eller trafikksikkerhet.

Dyrere å kjøpe brukt elbil

Det blir også dyrere å kjøpe brukt elbil, fordi regjeringen øker omregistreringsavgiften på elbiler. Nå blir omregistreringsavgiften lik som andre biler, opptil 7000 kroner.

Folk flest kjøper bruktbil og nå kommer det altså en avgift som vil gjøre det dyrere å skaffe brukt elbil. Det slår så klart inn i lommeboka på alle de som har planer om å kjøpe seg elbil i 2023

Bompengerekord i 2023

Det varsles også bompengerekord i 2023. I 2022 vil bilistene ha betalt inn rundt 12,9 milliarder kroner i bompenger. Neste år åpnes det for å ta inn 16 milliarder kroner. Det er et tall vi aldri har sett før i bompengeinntekter, og vil bety økte bompengeregninger for mange.

I tillegg økes bompengeregningen for elbilistene. Nå økes bompengetaktsene for elbiler til opp til 70 prosent av full takst, fra 50 prosent som den har vært til nå.

Ingen lettelse på pumpeprisene

Samtidig som det blir dyrere å skaffe seg elbil, gir ikke regjeringen lettelser i avgiftene på bensin og diesel. De øker CO2-avgiften, og kutter veibruksavgiften, men effekten på pumpeprisene blir nærmest null.

For familier som nå kjenner på presset i økonomien som følge av høye energipriser, er det ingen lettelser i sikte. Drivstoffprisene har vært rekordhøye i hele år.

Vi har etterlyst avgiftskutt og kontantstøtte til bileierne, som en viktig håndsrekning i en vanskelig situasjon.

Etterlyser fylkesvei-satsning

Det er heller ingen grep verken på investeringer eller vedlikehold og rassikring å juble for i dette budsjettet. Investeringer utsettes, og både Nye Veier og Statens vegvesen får strammere rammer fremover.

Det kuttes ikke i igangsatte veiprosjekter. Men det er en fattig trøst når prosjekter blir skjøvet ut i tid samtidig som de store pengene til vedlikehold uteblir. Vi har etterlyst en skikkelig satsning rassikring og fylkesveiene, men heller ikke her leverer regjeringen.

Kutter kystens bompenger

Ett lyspunkt er at regjeringen forsetter satsningen på å kutte ferjeprisene. En stor del av midlene vil gå til fylkesveiferjene.

Lavere eller ingen ferjetakst er viktig for folk i distriktene, og vil bety mye for folk som er avhengig av ferja på hverdagsreisen sin. Det er en prioritering av samferdsel vi etterlyser også for resten av fylkesveinettet, men i mange lokalsamfunn langs kysten vil dette være en god nyhet.

Kort fortalt:

• Det vil gå mer penger i 2022 til vedlikehold og rassikring av veiene, men fortsatt ikke nok
• Drivstoffavgiftene øker, noe vi jobber mot
• Regjeringen innfører nye avgifter på elbil

Fortsatt ikke nok penger til vedlikehold av veier

Vedlikehold av veiene vi allerede har er svært viktig for mange av våre medlemmer. Behovene er store: Vedlikeholdsetterslepet er på mellom 70 og 100 milliarder på fylkesveiene alene. I tillegg kommer et etterslep på rassikring av veinettet som det vil koste rundt 70 milliarder å utbedre. Likevel blir ikke vedlikehold prioritert høyt nok i statsbudsjettet. Ett lyspunkt er at den nye regjeringen bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet har lovet å utarbeide helhetlige og forpliktende planer for både hvordan forfallet på fylkesveiene og riksveiene skal utbedres, samt for rassikring.

Vi skal være en pådriver for at det følger penger med disse planene. Vårt krav er at forfallet på veiene utbedres innen 2030. I budsjettforhandlingene ble det lagt inn en økning på 130 millionene til rassikring, noe som er positivt.

Avgiftene på bensin og diesel øker

Etter en lang politisk dragkamp endte det med at avgiftene på diesel øker i 2022. Regjeringen bryter med dette sitt eget løfte om å redusere avgifter som rammer folk flest, blant annet drivstoffavgifter.

Vi har vært en tydelig røst for at økt avgift på CO2-utslipp ikke må legges krone for krone på pumpeprisen. Vi har blitt delvis hørt, og noe av den planlagte økningen i 2022 vil veies opp av lavere veibruksavgift. I tillegg kommer noe kompensasjon til bilistene i form av litt lavere trafikkforsikringsavgift.

Det betyr at pumpeprisen øker med 15 øre per liter for bensin, 16 øre for diesel.

Hvor mye bompenger skal betales i 2022?

Regjeringen vil i 2022 bruke om lag 1 milliard på å nedbetale bompengegjeld i bompengeprosjekter utenfor byområdene. Likevel ligger det an til bompengerekord. Regjeringen stiller til disposisjon 15,1 milliarder kroner i bompenger i 2022. Det er en økning fra i 2021, hvor tilsvarende tall er 14,4 milliarder kroner.

Bompenger treffer hardest de som har minst fra før. Disse avgiftene opptar mange bilister, selv om vi noterer oss at den sterke motstanden fra bompengeopprøret i 2019 har avtatt noe.

Nå øker bilavgiftene, men elbilmoms utsettes

Bilavgiftene skrus opp fra 2022: Det innføres trafikkforsikringsavgift (tidligere årsavgift) for elbilister, og engangsavgiften på hybridbiler økes kraftig. Det er også innført lav omregistreringsavgift på brukte elbiler fra nyttår.

Dette er avgiftsøkninger vi er mot, vi mener avgiftene på å eie en bil bør ned. På den positive siden blir momsfritaket på elbil stående ut 2022 og ikke gjeldende fra før 2023, som er et viktig gjennomslag. Det var lenge fare for moms på de dyreste elbilene allerede fra 2022.

I løpet av året må regjeringen gi et signal om hva som skjer med avgift og moms på elbiler. Vi jobber for at moms på elbil skal innføres gradvis. Vi venter også en større gjennomgang av avgiftene på alle nye biler i løpet av de neste årene, og vil jobbe for at avgiftstrykket ikke skal øke.

Kamp mot økte bilavgifter og for mer penger til vedlikehold og rassikring

Statsbudsjettet for 2021 ble lagt frem onsdag 7. oktober. Vår reaksjon var rask og tydelig: Dersom dette budsjettet blir vedtatt blir alle biler dyrere å kjøpe og eie, og det er langt i fra nok penger til å hente opp forfallet på veiene og få på plass nødvendig rassikring.

Dette er sakene vi vil jobbe for å påvirke når tautrekningen om neste års statsbudsjett setter i gang for fullt i Stortinget:

• Mer penger til veivedlikehold og rassikring
• Ikke økning av bilavgiftene
• Bedre ladenettverk for elbiler
• Lavere bompenger

Kjemper for en bedre hverdagsreise

Vi i NAF representerer nær 500.000 medlemmer. En viktig oppgave for oss er å fremme medlemmenes interesser og få gjennomslag hos politikerne.

Utover høsten skal Stortinget forhandle om forslaget til statsbudsjett. Dette er en viktig arena for oss, og en av måtene vi kjemper for en bedre hverdagsreise for våre medlemmer på.

I år jobber vi med disse sakene for deg som medlem:

Bilavgifter

• Regjeringen foreslår å øke bilavgiftene med 3,5 prosent til neste år, de vil gjøre ladbare hybrider dyrere og innfører en avgift på å eie elbil. Innføringen av trafikkforsikringsavgift på elbil fikk mye oppmerksomhet på budsjettdagen, men det ble mindre omtalt at med regjeringens budsjett blir alle biler dyrere. Her kan du lese om vår reaksjon.
• Disse forslagene advarer vi mot. En typisk dieselbil kan få 6000 - 12 000 kroner i økt engangsavgift, og det er en utvikling vil jobbe mot. Avgiftsøkningen på ladbare hybrider kan bli enda høyere. Høyere avgifter på kjøp av bil vil bety at det blir vanskeligere for folk å bytte ut bilen med en tryggere og mer miljøvennlig bil.
• Dagens bilavgiftspolitikk har fungert, derfor vil vi jobbe mot disse forslagene. Utslippsmål fra bilparken, som egentlig skulle vært oppnådd i 2020, ble nådd allerede i 2017 fordi politikerne la om avgiftssystemet. Samtidig sier fagetatene at ett av de viktigste virkemidlene for fortsatt nedgang i trafikkdød og alvorlig skade er fornyelse av bilparken.
• Vårt mål er at avgiftene på kjøp av nye biler ikke skal øke.

Veivedlikehold og ras

• Vi hadde store forventninger til at samferdselsminister Knut Arild Hareide skulle levere på bedre rassikring og veivedlikehold. Det gjør han dessverre ikke. Vår sterke reaksjon ble raskt fanget opp av media.
• Bevillingene til vedlikehold og fornying av veiene i praksis står på stedet hvil, rundt 5 mrd. kroner. I tillegg økes ikke støtten til rassikring og det er ingen nye skredsikringsprosjekter inne. Dette er for dårlig.
• I 2019 hadde hele 40 prosent av fylkesveiene dårlig eller svært dårlig dekketilstand. NAF-bladet Motor har beregnet at etterslepet på fylkesveiene alene er på rundt 80 milliarder kroner. Legger vi til riksveiene er etterslepet beregnet til opp mot 130 milliarder kroner.
• Bevilgningene til vedlikehold har stått på stedet hvil i mange år, mens antallet kroner som går til investeringer har doblet seg. Dette er ikke holdbart. Våre undersøkelser viser at folk heller vil prioritere mer vedlikehold enn nye veier, om de må velge.
• Derfor vil vi jobbe for en økning i midlene til vedlikehold og rassikring i statsbudsjettet.

Elbil og lading

• Perioden med avgiftsfrie elbiler er over med dette budsjettet. Vår frykt er at dette vil gi en uheldig avgift-spiral, der alle nye biler blir dyrere.
• Regjeringen foreslår å gjøre det dyrere å eie elbil, ved å innføre en trafikkforsikringsavgift for å eie elbil. Når vi samtidig vet at både Høyre og Ap er klare til å innfase moms på elbil fra 2022, frykter vi at dette er startskuddet for økte avgifter på elbil. NAF mener dette er for tidlig.
• Heller ikke andre viktige bidrag til elbil-skiftet er prioritert i neste års statsbudsjett. Regjeringen følger ikke opp løftene om å etablere en støtteordning for lading i borettslag. Det er heller ingen tydelig beskjed til Enova om å få på plass et ladenettverk som følger veksten i elbiler, slik NAF har krevd.

Bompenger

• Regjeringen følger opp bompengeforliket som ble inngått med Frp i august 2019, og fortsetter å kutte takster i enkeltprosjekter, totalt 1,4 milliarder neste år. Dette er i tråd med vår forventning, men sett opp mot helheten i det som tas inn i bompenger er det for dårlig.
• I 2019 betalte vi inn 12,1 milliarder kroner i bompenger, en økning fra året før. Selv om de totale bevillingene til vei holdes på et høyt nivå, utgjør bilistenes bidrag i form av bompenger altfor mye. NAF er imot bompenger som finansing av vei og infrastruktur.

Drivstoffavgifter

• For 2021 foreslås det å øke CO2-avgiften med 5 pst. utover prisjustering. Dette utgjør en avgiftsøkning på 8 øre per liter for mineralolje og 7 øre per liter for bensin. For å følge opp Granavolden-plattformens punkt om å motvirke at økt CO2-avgift skal gi økte pumpepriser, foreslås en tilsvarende reduksjon, øre for øre, i veibruksavgiften på mineralolje og bensin. Dette vil samlet sett ikke påvirke pumpeprisene på drivstoff, skriver regjeringen i budsjettforslaget.
• NAF vil jobbe for at dette blir overholdt.

NAF snakker din sak

Ingen politiske saker påvirker hverdagen vår mer enn statsbudsjettet. Dette er sakene vi jobber med.

7. oktober 2019 la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett. NAF jobber for at våre medlemmers interesser blir best mulig ivaretatt i budsjettet.

I år konsentrerer vi oss om disse sakene: 

• Bilavgifter
• Bompenger
• Vei
• Tungtransport
• Elbil og lading
• Biodrivstoff

I disse dager deltar vi også på fire ulike høringer på Stortinget for å snakke din sak.

Bilavgifter

Regjeringen har funnet en god løsning for å beregne avgiftene basert på ny målemetode for utslipp (WLTP). Det blir endringer på noen enkeltmodeller, men de totale bilavgiftene øker ikke. Dette er et stort gjennomslag for NAF, som sammen med bilbransjen har jobbet for at nye målemetoder ikke skal gi høyere bilavgifter. Elbilfordelene fredes frem til 2021, noe NAF også er glad for. Mange bileiere vil de neste årene gå over på elbil og disse bør også få benytte seg av avgiftsfordelene. 

Bompenger

Regjeringen leverer verken på løftene om et skattefradrag for bompenger eller på å legge frem et bompengeregnskap som kunne vist hva bilistene er forventet å betale de kommende årene. NAF mener dette er svært skuffende og dårlig for forbrukerne. Regjeringen følger opp deler av bompengeavtalen fra august i år. Vi forventer at det vil føre til reelle kutt i bomutgiftene i de områdene som er pekt ut. Det er skapt en forventning om kutt i bompenger i byområdene, men her ligger det inne krav fra regjeringen som gjør at dette er en viktig sak å følge tett videre før vi kan slå fast hva som blir resultatet.

Vei

Regjeringen kutter i både vedlikehold og fornying av veinettet. De nedjusterer også ambisjonene om vedlikehold i tunneler. Det kom heller ingen satsing på ras og skred, selv om regjeringen tidligere i høst sa at det ville komme. For NAF er dette uakseptabelt. Vi ber om at det må opprettes en økonomisk ordning som gjør at fylkesveiene kan settes ordentlig i stand. De 100 millionene som legges på bordet nå er på langt nær nok, når vi vet at forfallet er på rundt 80 mrd. kroner.

Tungtransport

Det blir nye krav til vinterutrustning på vogntog og hyppigere kontroller. Dette er en god oppfølging av hva NAF tidligere har bedt om.

Lading

Elbilsalget øker kraftig, akkurat slik regjeringen og Stortinget ønsker. Da er det en utfordring at ikke ladeinfrastrukturen henger med på utviklingen. Det er ingen konkrete tiltak i statsbudsjettet for å få på plass flere ladestasjoner. Det er skuffende, og vi mener det må minst 5000 flere ladepunkt på plass innen 2025.

Biodrivstoff

Regjeringen foreslår å legge veibruksavgift på alt biodrivstoff som blandes inn i drivstoffet. Tiltaket er ment å skulle redusere bruk av palmeolje som innblanding, men effekten av tiltaket er usikker fordi avgiften omfatter alt biodrivstoff og ikke bare palmeolje. NAF mener at satsningen på biodrivstoff er viktig for å redusere klimautslippene, men etterlyser tiltak fra regjeringen som er mer treffsikkert som virkemiddel for å hindre bruk av palmeolje i drivstoffet.