Alt du må vite om drivstoff

B7 er vanlig diesel som kan inneholde opptil 7 prosent biodiesel av typen FAME. Resten er vanlig diesel.

B7 er standard diesel på norske bensinstasjoner og kan brukes i de aller fleste dieselbiler.

Bokstaven B står for biodiesel, mens tallet 7 viser hvor stor andel FAME drivstoffet maksimalt kan inneholde.

Har du fylt bensin på en dieselbil, kan det føre til skader på blant annet høytrykkspumpen, innsprøytningsdysene og resten av innsprøytningssystemet. Reparasjonen kan bli kostbar, gjerne mellom 50.000 og 100.000 kroner.

Oppdager du feilen før du har startet bilen, skal du ikke starte motoren. Hvis det er mulig, kan du trille bilen bort fra pumpen. Kontakt deretter NAF Veihjelp. Bilen må normalt fraktes til verksted for å få tømt tanken.

Har du allerede startet bilen eller begynt å kjøre, bør du stanse så raskt som mulig og slå av motoren. Kontakt veihjelp og få bilen fraktet til verksted. Jo mindre motoren har gått med feil drivstoff, desto større er sjansen for å unngå omfattende skader.

Å fylle diesel på en bensinbil gir som regel mindre alvorlige konsekvenser enn å fylle bensin på en dieselbil. Men du bør likevel ikke kjøre bilen, og tanken må fortsatt tømmes.

Diesel forbrenner ikke riktig i en bensinmotor. Det kan blant annet føre til problemer med katalysatoren og til at uforbrent diesel blander seg med motoroljen.

Oppdager du feilen før du starter bilen, skal du ikke starte motoren. Kontakt NAF Veihjelp. Bilen må normalt fraktes til verksted for å få tømt drivstofftanken.

Har du allerede startet bilen eller kjørt et stykke, bør du stoppe så raskt som mulig og slå av motoren. Kontakt NAF Veihjelp og få bilen fraktet til verksted. I tillegg til å tømme tanken, kan det være nødvendig å skifte motorolje og oljefilter og kontrollere at katalysatoren fungerer som den skal.

Det er forbudt å selge blyholdig bensin til biler. Det finnes fortsatt blybensin til enkelte småfly med stempelmotor, men denne bensinen er ikke lov å bruke på bil.

Heldigvis finnes det tilsetningsstoffer som kan erstatte noe av funksjonen blyet hadde i eldre motorer. Har du en veteranbil som trenger dette, kan du bruke blyerstatning sammen med vanlig bensin. Sjekk gjerne instruksjonsboka eller spør et verksted hvis du er usikker på hva bilen din trenger.

Vinterdiesel har en sammensetning som gjør at den kan brukes ved lave temperaturer. Mens sommerdiesel har en nedre bruksgrense på cirka minus 11°C, kan du bruke vinterdiesel ned til under minus 30°C.

Det er drivstoffselskapene og den enkelte bensinstasjonen som setter utsalgsprisen. Prisen påvirkes blant annet av innkjøpspris på drivstoff, råoljepris, valutakurs, skatter og avgifter, transportkostnader og lokal konkurranse.

Prisene kan variere både mellom stasjoner og gjennom uken. Derfor kan det lønne seg å følge med på prisene og fylle når drivstoffet er billigst. Over tid kan du spare mye penger på å utnytte prisforskjellene.

Ja, både bensin og diesel kan bli gammelt. Drivstoff som inneholder biokomponenter, som etanol i bensin og FAME i diesel, har begrenset holdbarhet.

Diesel med FAME, som vanlig B7-diesel, bør normalt ikke lagres lenger enn seks måneder. Det forutsetter at dieselen oppbevares kjølig, mørkt og i en tett beholder.

Bensin som inneholder etanol har også begrenset holdbarhet. Har du for eksempel en veteranbil, motorsykkel, gressklipper eller annen motor som står ubrukt store deler av året, kan det være lurt å bruke et tilsetningsstoff som gjør at bensinen holder seg bedre over tid.

Drivstoff uten biokomponenter holder seg normalt lenger, men også dette bør oppbevares kjølig, mørkt og i en tett beholder.

Det er svært liten forskjell på bensin fra ulike leverandører. Forskjellen i kvalitet mellom leverandører ligger i mengde og type tilsetning som brukes.

Noen bensintyper kan ha tilsetningsstoffer som har en positiv effekt på motoren.

Nei – følg bilprodusentens anvisning.

Ja, på samme måte som bensin. Ulike dieseltyper kan blant annet inneholde ulik mengde biodrivstoff, som biodiesel og fornybar diesel (HVO), i tillegg til andre tilsetningsstoffer.

Nei, ikke alle dieselbiler kan bruke alle typer diesel.

Vanlig diesel kan inneholde opptil 7 prosent biodiesel (FAME). Dette er godkjent for vanlige dieselbiler og er en del av den europeiske dieselstandarden EN590.

Skal du bruke ren biodiesel, må bilen være spesielt godkjent for det.

HVO, ofte kalt fornybar diesel, kan brukes i mange dieselmotorer. Men ikke alle bilprodusenter godkjenner bruk av ren HVO. Derfor bør du sjekke bilens instruksjonsbok eller høre med bilprodusenten før du fyller HVO100.

Enkelte biler er også godkjent for diesel med høyere innblanding av biodiesel, for eksempel B30, som inneholder 30 prosent FAME.

Ren HVO og B30 er mindre vanlig på norske bensinstasjoner enn vanlig diesel.

Ja, dieselen er den samme, men lastebilpumpene er ikke alltid tilpasset personbiler.

Pumpepistolen på en lastebilpumpe kan ha større diameter enn på en vanlig personbilpumpe, og vil ikke nødvendigvis passe inn i bilen. Noen lastebilpumper har imidlertid to pistoler, der den ene også passer til personbiler.

Vær oppmerksom på at lastebilpumper gjerne leverer drivstoff mye raskere. Det kan øke risikoen for sprut og søl dersom bilen ikke er laget for så høy fyllehastighet.

Tips: Noen vanlige dieselpumper har en knapp med lastebilsymbol som øker fyllehastigheten. Mange biler, særlig større biler og SUV-er, kan håndtere den høyere hastigheten. Men er du usikker, bør du fylle med vanlig hastighet.

Nei, ikke nødvendigvis. Høyere oktantall gir først og fremst en fordel i motorer som er laget for det, for eksempel enkelte motorer med høy ytelse eller turbo.

De fleste bensinbiler kan bruke 95 oktan uten problemer og får normalt ingen merkbar fordel av å fylle 98 oktan. Sjekk instruksjonsboken for å se hvilken bensin bilen din er beregnet for. Hvis bilen er anbefalt kjørt på 95 oktan, er det som regel unødvendig å betale ekstra for 98 oktan.

98 oktan inneholder ikke nødvendigvis mer energi enn 95 oktan. Forskjellen er først og fremst at 98 oktan tåler høyere belastning før drivstoffet selvantenner og motoren får tenningsbank.

Drivstoff er giftig og kan være svært farlig å få i seg. Dette gjelder alle typer drivstoff, også biodiesel som FAME og HVO.

Damp fra drivstoff kan også være helseskadelig i høye konsentrasjoner. På en vanlig bensinstasjon er mengden du puster inn mens du fyller bilen normalt svært liten. Det er derfor ikke farlig at det lukter litt bensin eller diesel mens du fyller tanken.

Unngå likevel å puste inn dampen med vilje, og vask huden dersom du søler drivstoff på deg.

Bensin er normalt lettere å antenne enn diesel. Allerede ved svært lave temperaturer avgir bensin damp som kan ta fyr. Derfor kan en liten gnist være nok til å antenne bensindamp ved vanlig temperatur.

Diesel avgir ikke like lett brennbar damp, og dieselsøl på bakken er derfor normalt mindre brannfarlig enn bensinsøl.

I et varmt motorrom er bildet litt annerledes. Diesel har lavere selvantennelsestemperatur enn bensin, og kan ta fyr dersom den treffer svært varme motordeler, som en eksosmanifold eller turbolader.

En drivstofflekkasje i motorrommet er derfor farlig uansett om bilen går på bensin eller diesel.

Ikke nødvendigvis. Tall fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) viser at det normalt er små forskjeller i kostnadene ved å vedlikeholde bensin- og dieselbiler.

Som regel er det ikke nødvendig å bruke kondensfjerner i tanken. Dagens bensin og diesel inneholder biokomponenter, som etanol i bensin og FAME i diesel, som allerede binder noe vann.

Eldre bensinbiler med forgasser kan i noen tilfeller ha nytte av kondensfjerner for å unngå ising. Moderne biler med bensininnsprøytning har normalt ikke dette problemet.

Har du en nyere dieselbil og mistenker at det har kommet vann i tanken, bør du ikke tilsette kondensfjerner. Da er det tryggere å få bilen undersøkt på verksted og eventuelt få tanken tømt. Vann i dieselsystemet kan i verste fall skade høytrykkspumpen.

Lokale utslipp er utslipp som påvirker luftkvaliteten der du kjører. Det kan for eksempel være nitrogenoksider (NOx), karbonmonoksid (CO) og partikler fra eksosen. I tillegg kommer svevestøv fra blant annet dekk, bremser og veibane.

Klimagassutslipp er utslipp som bidrar til global oppvarming, først og fremst CO₂, men også blant annet metan og lystgass. Her kan man se på utslippene gjennom hele drivstoffets livsløp – fra produksjon og transport til drivstoffet brukes i bilen.

Elbiler har ingen utslipp fra eksos, men bidrar fortsatt til lokale utslipp av svevestøv fra blant annet dekk og veibane. Ser man på klimagassutslippene, spiller det også en rolle hvordan strømmen produseres.